Kommentar
Etter at Klimakur 2030 ble framlagt i dag, har overskriftene handlet om kjøttkutt og jordbruksareal ut av drift. Vi må huske at dagens rapport er laget av byråkrater og eksperter, som et grunnlag for politiske beslutninger. Det er forbrukerne og politikerne som vil avgjøre hvilken og hvor mye mat vi skal produsere i framtida.
Rapporten opererer med et mål om å kutte 5,1 millioner tonn CO2 i jordbruket fram til 2030. Dette er omtrent akkurat det samme som i klimaavtalen som jordbruket og staten undertegnet i sommer. Også i den avtalen er hovedtiltakene redusert matsvinn og omlegging av kostholdet til mindre rødt kjøtt.
Men det er først nå at konsekvensene for jordbruket blir presentert. Og det er dyster lesning, her er noen utdrag fra rapporten.
-“Som følge av matsvinntiltaket, er det beregnet at norsk jordbruksproduksjon blir redusert med opptil 9 prosentpoeng i perioden 2016 – 2030 sammenlignet med referansebanen for samme periode”
-“Dersom kostholdstiltaket utløses slik det er beregnet her, vil konsekvensene for jordbrukssektoren være betydelige.”
-“Store deler av det grovfôrbaserte husdyrholdet foregår i deler av landet der de klimatiske forholdene umuliggjør slik omlegging i dag. I disse områdene vil det være sannsynlig at en betydelig andel av driften avvikles.”
Men det er viktig å merke seg følgende setning også tatt fra rapporten;
“Det er viktig for Norges evne til å produsere mat til egen befolkning at matproduksjonen tilpasses forbruket slik at ikke produksjonen endres i raskere takt enn forbruket”
Forbrukerne og politikerne avgjør.
Uansett hva som står i denne rapporten, så er det hva forbrukerne velger å putte i handlekorga som avgjør hvilken og hvor mye mat vi skal produsere i Norge i tida framover. Og med det massive fokuset som nå er på å redusere inntaket av rødt kjøtt så er det ikke unaturlig å forvente en viss reduksjon i kjøttforbruket, og økning i forbruk av frukt og grønt.
Et helt sentralt spørsmål er hvor stor andel av maten vi spiser som er produsert i Norge. Og her vil politikerne bli viktige, både når det gjelder tollvern, avgifter og den generelle landbrukspolitikken.
For bonden blir fortsatt jobben å produsere den maten forbrukeren etterspør, så klimaeffektivt som mulig, med god agronomi og god dyrehelse.
