I dag starter årsmøtet i Norges Bondelag. Landbruk24 oppdaterer fortløpende det viktigste som skjer på Lillehammer.
Du kan følge direktesendingen her
Bjørn Gimming innleder årsmøtet med sin tale.
Hele talen kan du lese her
Her er et utdrag av talen
Samtidig som jeg er glad for å ha dere alle her i dag, så kjenner jeg på en uro. Gjennom vinteren har vi fått utallige vitnesbyrd om hvordan det står til på gårder rundt om i landet. Jeg har møtt flere på gjennom året, og det gjør inntrykk. Mange lurer på om de skal fortsette og uttrykker bekymring for rekruttering og overdragelse. Vi er ikke i mål med dette oppgjøret, men vi har tatt det første steget i en nødvendig snuoperasjon – og vi vil lenger!
«Gi bonden ei inntekt å leve av» har vi sagt, samtidig som vi har vist fram eksempel på eksempel på hvordan bønder faktisk har det. For mange utenfor landbruket har nok dette kommet som en overraskelse. Men ingen har vært uenige. Vi har hatt folket med oss.
- Vi fikk ny regjeringserklæring med gjennomslag for mange av Bondelagets krav.
- Vi fikk kanskje det beste inntektsmålet siden 80-tallet.
- Vi fikk et Storting som strammet til ytterligere med å be «regjeringen legge fram en forpliktende og tidfestet plan i løpet av 2022 for å tette inntektsgapet. Det skal tettes uavhengig av bruksstørrelse, produksjon og landsdel».
Det var nå eller aldri for å få gjort noe. Hvis ikke denne regjeringa ville stille opp, hva da …?
Den ekstreme kostnadsveksten forsterket forventningene og for mange ble situasjonen akutt. Det ble mye debatt om hvordan, om strategi og tiltak og teknikaliteter, Men til syvende og sist handler det om politisk vilje, om hvilket landbruk man ønsker i framtida.
Statens tilbud var kanskje den viktigste politiske seieren på lenge. Regjeringen forsto situasjonen i næringa og tilbudet ga grunnlag for forhandlinger.
Årets jordbruksoppgjør er historisk. Og det er det flere grunner til. Vi har gjennom årets jordbruksoppgjør klart å få til full kostnadsdekning også når kostnadene er ekstraordinært store. Vi fikk etablert prinsippet om kronemessig lik utvikling, og for første gang på lang tid droppet staten retorikken om utvikling i prosent. Og endelig fikk vi startet jobben med tetting av gap og reduserer gapet med 40 000 pr årsverk i 2023. Alt dette i det jeg omtalte som en historisk tid da jeg overleverte jordbrukets krav. Og vi har altså bare startet …
Akkurat nå behandles altså jordbruksavtalen i Stortinget, og flere partier har kastet seg på med endringsforslag. En inngått avtale mellom to parter – med et solid forarbeid bør respekteres. Har partiene glemt hva som var bakgrunnen for årets jordbruksoppgjør? Kostnadseksplosjon, lave inntekter og krig i Europa med frykt for matsikkerheten? Det som for mange bønder er et være eller ikke være, ser mer ut som en uforpliktende arena for politiske markeringer for partiene.
Høyre uttalte til og med at i år ikke er året for å gi bøndene en ekstraordinær lønnsøkning. Da virker det som de har sovna i timen. Avtalen er helt avgjørende for å sikre at bonden fortsetter å produsere mat, og sikre norsk matberedskap i den urolige situasjonen vi nå står i! Vi forventer at avtalen blir vedtatt i dag.
Men det er fortsatt et inntektsgap å tette, og vi har store forventninger til regjeringa og opptrappingsplanen som skal legges fram i løpet av høsten. Selv om innstillingen til inntektsutvalget er forsinket og først kommer 1. oktober, forutsetter vi at arbeidet med å nå målet om en inntekt for bonden på linje med andre grupper fortsetter med full styrke.
Det er vårt mål, som vedtatt på årsmøtet i fjor. Det er avgjørende for hvordan landbruket utvikler seg videre, for å ha med oss videre de som er i næringa og ikke minst for å sikre at unge tar steget inn i næringa. Vi har forventninger til nytt kunnskapsgrunnlag og muligheten til å sammenligne inntektsnivå.
I enigheten om revidert nasjonalbudsjett på Stortinget tirsdag, signaliserer regjeringen at de følger opp dette. Det er svært positivt at regjeringen, med støtte hos SV, sier de vil vurdere en overgang for konkrete landbruksvarer og tar sikte på å legge fram forslag til endringer i høst. Det haster å bedre tollvernet for mange viktige varer, også utover de nevnte.
Norske forbrukere må i framtida også velge et kosthold som i større grad kan dekkes med norsk produksjon, ellers risikerer vi høy norskandel på «norske» produkter samtidig som selvforsyningsgraden faller.
Generaldebatt
Ole Kristian Bergerud, Østfold:
Syns det ble for liten prisforskjell på matkorn og fôrkorn.
Veldig glad for arealtilskudd til grovfôr i sone 1
Anna Håland Berget, Møre og Romsdal
Velferdsordninger.
Fortsatt stort behov for bedre ordninger.
Spesielt utfordrende er avkorting for de som har arbeid utenfor garden.
Ola Kure Skinnes, Buskerud.
Advarer mot å innføre tak på tilskudd, spesielt i grøntsektoren.
Innføring av tak vil øke importen
Terje Romsaas, Akershus
Miljøtiltak for å redde Oslofjorden.
Kravene må ikke bli så strenge at de reduserer matproduksjon.
Viktig med nok midler til Regionalt Miljøprogram
Torild Svarva, Trøndelag
Satsene for avløsertilskudd er fortsatt altfor lave.
Avløseren er bondens viktigste HMS- tiltak.
Sven Andersen, Finnmark
Takker for et godt jordbruksoppgjør
Øystein Iselvmo, Troms
Den ekstra satsinga på landbruk i nord burde starta i går
Vi trenger lager av mat og dyrefôr i Nord-Norge
Ketil Trongmo, Nordland
Bekymret for “produksjonspassive” tilskudd
Produksjonskrav må bli fulgt opp, og forsterkes.
Da starter behandlingen av Jordbruksavtalen på Stortinget, og blir det for krevende og oppdatere her samtidig som en skal følge debatten på Stortinget.
