Norge bygget ned 7.100 dekar jordbruksareal i 2019, ifølge foreløpige beregninger fra SSB.
Mellom 2004 og 2015 bygget Norge i gjennomsnitt ned 8.100 dekar jordbruksareal årlig. Beregninger for 2016 til 2019 viser en svakt nedadgående trend, selv om Statistisk sentralbyrå (SSB) anslår at den reelle nedbyggingen i 2019 var opptil 8.000 dekar.
I alt 5.257 dekar av det nedbygde arealet var fulldyrket jord, 253 dekar var overflatedyrket jord, mens 1.616 dekar var innmarksbeite.
1 Tallene for 2019 er foreløpige tall. Analysen er gjort med tall fra matrikkelen for 2020, og 2019-årgangen antas derfor å være underestimert med om lag 10 prosent
Tall fra 2016 viser at rundt halvparten av nedbyggingen var til landbruks- og boligformål. Dette kan illustreres med tall for 2016, da disse kategoriene utgjorde henholdsvis 27 og 24 prosent av det totalt beregna arealet. Eksempler på nedbygging til landbruksformål er bygging av driftsbygninger, våningshus og driftsveger i jordbruket.Mesteparten av nedbyggingen skjer innenfor 500 meter fra tettsteder, og det er i eller rett utenfor tettsteder at mesteparten av boligbygging på tidligere jordbruksarealer skjer.
Jordbruksarealet i Norge utgjør rundt 3 prosent av landarealet, og en tredel av dette arealet egner seg for dyrking av matkorn.
Stortinget vedtok i 2015 et mål om at maksimalt 4.000 dekar dyrket jord skulle omdisponeres til andre formål innen 2020. Omdisponeringen til andre formål enn landbruk sank med 36 prosent, til 4.025 dekar, fra 2016 til 2017.
(©NTB)