Tirsdag 4. mai leverte staten tilbudet i jordbruksforhandlingene, og i dag varslet jordbruket at de bryter årets jordbruksforhandlinger.

-Vi trenger å ruste landbruket for framtida. Et skikkelig inntektsløft må på plass for at inntektsgapet til andre grupper skal reduseres, og en investeringspakke er helt nødvendig for at melke- og storfebønder skal kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift. Det var det ikke mulig å få til med regjeringas tilbud, sier Lars Petter Bartnes.

Gjelder framtidas landbruk

– Det er et voldsomt trøkk blant bøndene, men det virker ikke som om regjeringa har forstått alvoret i situasjonen, sier Bartnes.

Jordbruket leverte et krav som ville føre landbruket i en annen retning enn den regjeringa har ført de siste årene. Det handler om å ta grep for at bonden skal kunne fortsette å dyrke jorda og være til stede over hele landet. Det trengs et helt nødvendig inntekstløft som et første steg på veien for å redusere inntektsgapet og heve inntektsnivået i jordbruket.

– Hverdagen til mange bønder har blitt vanskelig fordi inntektene er for dårlig. Mange har nådd grensen for effektivisering. De kan ikke løpe raskere og bli større, sier Bartnes.

Det ble brudd fordi Regjeringas tilbud:

  • Ikke tar den økonomiske situasjonen i landbruket på alvor
  • Ikke reduserer inntektsgapet slik Stortinget har bedt om
  • Ikke sørger for investeringer til jordbruket for å kunne gjennomføre Stortingets krav om løsdrift
  • Fortsetter dagens retning mot større og færre bruk

​Når jordbrukets organisasjoner nå har brutt årets jordbruksforhandlinger, går tilbudet fra regjeringa til Stortinget, som skal vedta jordbruksoppgjøret for 2021.

-Tilbudet viser manglende vilje til å følge opp Stortingets politikk om at inntektene til bønder skal nærme seg andre grupper, og ha et landbruk over hele landet, avslutter Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag

Regjeringa vil ikke være med på en ny retning i jordbrukspolitikken

-Et samla norsk jordbruk har i år invitert regjering og storting til å være med på en helt nødvendig endring av retninga for norsk matproduksjon. Slik at vi også i framtida vil kunne forsyne oss sjøl med den maten vi har mulighet til å produsere her til lands. Regjeringa har med sitt tilbud i årets jordbruksforhandlinger avslått denne invitasjonen – noe vi i Norsk Bonde- og Småbrukarlag beklager sterkt, sier leder Kjersti Hoff.

Jordbruket har sjøl bedt om sterkere grep for å kunne beholde matproduksjon på små og store bruk i hele landet, der vi har jord- og beiteressursene. Derfor krevde vi tak og trappetrinn i tilskuddsordningene for alle produksjoner, reduserte kvotetak i mjølkeproduksjonen og et nytt driftstilskudd til sau.

  • Dette er ikke fulgt opp i statens tilbud. Regjeringa opprettholder dermed en retning i jordbrukspolitikken som gir større og færre gårdsbruk. De har heller ikke fulgt opp behovet for et nødvendig inntektsløft som et første steg på veien for å tette inntektsgapet mot samfunnet for øvrig, sier Kjersti Hoff.

Regjeringa har heller ikke imøtekommet jordbrukets krav om målrettet investeringsstøtte til mjølkebruk med under 30 kyr.

  • Jeg er alvorlig bekymra for hvordan bygde-Norge vil se ut når regjeringa ikke signaliserer ei framtid for de som lurer på om de skal ta over mjølkebruket på 14 kyr. I Vestland er 14 kyr faktisk gjennomsnittet for dem som ikke har bygd om til løsdrift, sier Kjersti Hoff.

Stortinget har fastsatt fire hovedmål for jordbrukspolitikken:

  • Matsikkerhet og beredskap
  • Landbruk over hele landet
  • Økt verdiskaping
  • Bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser

 

  • Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil levere på samfunnsoppdraget. Da må det være lønnsomt å produsere mat på norske ressurser – der de er. Samtidig som vi jobber med å sikre norsk matberedskap ser vi at statsministeren står på talerstolen og mener at smågodt og sukkertøy er den viktigste utfordringa i beredskapssammenheng. Det er svært bekymringsfullt i en verden med økende klimautfordringer, økende sultproblemer og mer uroligheter, sier Kjersti Hoff.

Trist og skuffende

– Jeg synes det er trist og skuffende at jordbruket ikke ville bruke muligheten til å styrke økonomien for tusenvis av bønder over hele landet, og påvirke innretningen på en jordbruksavtale. Staten la frem et tilbud som la godt til rette for å redusere inntektsforskjellen til andre grupper i samfunnet. I sum mener jeg dette ga godt grunnlag for videre forhandlinger, til beste for næringa, sier landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF).

Regjeringen vil gå til Stortinget med en proposisjon basert på statens tilbud.