Det er en sterk ubalanse mellom inntekter og utgifter i jordbruket, sa landbruks- og matminister Sandra Borch da hun innledet på dagens kornkonferanse. Hun uttrykte stor forståelse for den situasjonen norske bønder står midt oppi, og redegjorde for hva regjeringen har gjort og vil gjøre med kostnadseksplosjonen.
Det er viktig å påpeke at vi fikk på plass 754 millioner nærmest den første uka vi satt i regjering, det vil bidra med likviditet for kornbonden når de blir utbetalt sammen med det øvrige produsjonstilskuddet 16. februar. Melkebonden kan etter det jeg forstår se fram mot ei betydelig etterbetaling etter et godt år for TINE, og Nortura har hevet prisene for kjøtt og egg mer enn normalt i dette halvåret, sa Borch.
Men jeg erkjenner at dette ikke er nok i den situasjonen som er i jordbruket nå, det er en sterk ubalanse mellom inntekter og utgifter , vi er inne i det noen kaller en kostnadstsunami. Uansett hva vi kaller det er det en krevende situasjon for norsk matproduksjon, og jeg fikk en alvorlig virkelighetsbeskrivelse fra Bjørn Gimmig og Kjersti Hoff i forrige uke. Deres budskap var tydelig, det haster! Vi har jobbet døgnet rundt den siste uka for å få plass en ordning for å kompensere de økte strømutgiftene. Ordningen vi fikk på plass for jordbruk og veksthus er ikke søknadsbasert og vi tar sikte på at Landbruksdirektoratet kan starte utbetalingene mot slutten av februar, sa landbruks og matministeren til flere hundre deltagere som fulgte den digitale konferansen.
Rom for økt prisuttak.
Det andre sporet vi jobber etter for å sikre norsk landbruk i den akutte kostnadskrisen fram mot jordbruksforhandlingene er at Budsjettnemnda skal beregne kostnadene for 2021 og 2022. De vil ligge til grunn for de forhandlingene vi skal i gang med. -Det er viktig for meg å si at jeg ikke avviser at det kan komme ekstra utbetalinger i 2022, knyttet til den kostnadsgalloppen vi er inne i. Vi vil også få målpris og engrosprisendringer fra 1. juli. Jeg vil advare mot at det etableres en forståelse for at alle kostnader automatisk skal kompenseres med budsjettstøtte. To tredeler av bondens inntekt hentes i markedet, kostnader og priser øker også internasjonalt, dermed øker også handlingsrommet for prisuttak uten at konkurranseevnen for norsk mat reduseres, sa hun med en klar adresse til samvirkeorganisasjoner og resten av verdikjeden.
Jeg ser fram til å forhandle med Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget til våren, sjelden har det organiserte jordbruket vært viktigere. Gjennom forhandlingene kan vi komme fram til løsninger som står seg på lang sikt, også om det kommer andre koster inn i regjeringskontorene. -Måtte det bli lenge til, avsluttet hun den delen av innlegget som handlet om den akutte situasjonen i jordbruket.
