Fem bønder har tatt initiativ til #bondeopprør21, der de krever at norske bønder får en økonomi som gjør det mulig å produsere trygg norsk mat i dag og i framtida. Nå får de støtte fra begge faglaga i landbruket.
– Jeg forstår at de sier kraftfullt ifra, og at det ligger et alvorspreg over engasjementet, sier leder i Norges Bondelag Lars Petter Bartnes til Nationen. Det kreves et sterkt økonomisk løft, sier Bartnes.
-Bondelaget forstår frustrasjonen over lave inntekter og støtter flere av punktene i oppropet. Vi har gjennom vinteren pekt på at mange har det tøft økonomisk, og vi har vist til at det er et stort behov for investeringer. Det lave inntektsnivået er et dårlig signal til de som vil bli matprodusenter i framtida og har lyst til å satse i landbruket. Representantskapet i Norges Bondelag sendte derfor en svært tydelig melding til regjeringen rett før påske om at det trengs et kraftig inntektsløft i årets jordbruksforhandlinger, sier generalsekretær i Norges Bondelag, Sigrid Hjørnegård til Landbruk24 i kveld.
Lønnsom bruk av norske ressurser er selve fundamentet i en bærekraftig jordbruks- og matpolitikk. Når økonomien i næringen er så presset som den er i dag er vi, i likhet med initiativtakerne bak #BONDEOPPRØR21, alvorlig bekymret over fremtiden for norsk matproduksjon. Næringen trenger et økonomisk løft dersom den også i fremtiden skal kunne produsere ren mat på norske ressurser. Vi trenger ikke færre bønder – vi trenger flere!, skriver Norsk Bonde- og Småbrukarlag i en pressemelding.
-Vi deler den økonomiske virkelighetsforståelsen med #BONDEOPPRØR21. NBS sine fylkesledere har vært tydelige på at det må gis mer støtte til det første årsverket. Forhandlingsutvalgets mandat er å fremme en opptrappingsplan for både inntekt og arealbruk tilpassa ressursgrunnlaget, sier Kjersti Hoff, leder av Norsk Bonde og Småbrukarlag.
-Norsk Bonde- og Småbrukarlag har i alle år krevd reduksjon i inntektsgapet mellom jordbruket og resten av samfunnet. Tillit til tallgrunnlaget er utrolig viktig, dette er ei problemstilling NBS også har løfta, sier Hoff.
-Vi må ha lønnsomhet og et system for investeringsstøtte som gjør det mulig å fornye og forbedre norske gårder basert på det ressursgrunnlaget gården har, avslutter Hoff.
Dette er kravene fra de som står bak #BONDEOPPRØR21
VI KREVER AT DEN NORSKE BONDEN SKAL HA EN ØKONOMI SOM GJØR OSS I STAND TIL Å PRODUSERE
TRYGG NORSK MAT NÅ OG I FRAMTIDEN. SLIK ER DET IKKE NÅ.
-Skal vi oppnå det krever vi at det skal lønne seg å investere i næringa vår. Dette må tallfestes
ved at egenkapitalen vår trekkes ut og blir gitt en forrenting.
-Tallmaterialet i jordbruksoppgjøret MÅ reflektere den reelle økonomien i næringen. Slik er det
ikke i dag. Dette må endres!
-Politikerne har ansvar på vegne av det norske folk å fylle sine fagre ord med innhold. Ingen har
de siste årene gjort det. Bonden sitter igjen med smuler. Vi faller stadig fra grupper vi tidligere
kunne sammenligne oss med. Dette er totalt uakseptabelt!
-I gjennomsnitt har det bonden sitter igjen med vært uendret siste fem år. Kapitalkravet øker,
og lønnsevnen minker år for år. Yngre investeringsvillige bønder er framtida. Allikevel er det de
som er de største taperne med dagens elendige system. Mange har ingen inntekt i det hele tatt.
Deres vilje til å produsere mat gjør de til økonomiske tapere.
-Vi aksepterer ikke at de flittige unge flinke bøndene som kommer etter oss skal måtte jobbe
seg til ødelagt helse og minstepensjon fordi noen skal tjene seg rike på å selge billig mat.
-Systemet for investeringsstøtte må legges om. Det bygger i dag på ett system som lokker til
investeringer på framtidig sviktende økonomisk grunnlag.
-Politikken må tenke mer på de som skal inn i næringen en de som skal ut.
-Politikken må ha mot til å endre norsk matproduksjon på en rettferdig måte. Uten et kraftig
oppgjør med kjedemakten og EMV har den norske bonden ingen mulighet.
-Politikken må synliggjøre og verdsette det fantastiske grunnlag vi har med lite medisinbruk,
respekt for dyr og natur og en god beredskap
-Vi aksepterer ikke å være de som tjener minst for å jobbe mest i Norge.
-Politikken må ha som mål å gi et sterkt samspill mellom folket og matprodusentene,
hovedintensjonen med hva landbrukspolitikk faktisk er.
