Tilgang på gjødsel er det mest kritiske før våronna. Nå ber Bondelaget om samarbeid for å gi bonden sikkerhet, og for å unngå lavere matproduksjon.
Det er rundt 30 prosent av bøndene i Norge som ennå ikke har kjøpt gjødsel for sesongen. Det har vært en ytterligere sterk prisvekst på gjødsel de siste månedene, og prisveksten kan utgjøre flere hundre tusen kroner for enkeltbønder. Prisveksten er fra 60 til 100 prosent. Både korn- og grovfôrprodusenter er blant de som ikke har kjøpt gjødsel ennå. De høye prisene er en trussel/utfordring for mange bønders allerede pressede likviditet. Nå ber Bondelaget om målretta tiltak for å unngå redusert matproduksjon.
– Sannsynligheten er stor for at bønder som ennå ikke har kjøpt gjødsel, vurderer å redusere gjødselbruken. Det kan gi lavere norsk matproduksjon, og det vil vi unngå, sier Bjørn Gimming.
Norges Bondelag ber Norsk Bonde- og Småbrukarlag gå sammen med oss for å finne konkrete løsninger som kan hjelpe bønder som ikke har kjøpt gjødsel, og at regjeringa tar tak i denne utfordringen.
– Vi trenger målretta tiltak for å unngå redusert matproduksjon, og vil gjerne ha med NBS, sier Gimming.
Har fått gjennomslag for økt trygghet
Bondelagets mål er å sikre bonden midler, slik at de har tilstrekkelig likviditet i en tid der kostnadene øker voldsomt. Vi har foreslått målretta løsninger for bonden som skal bidra til trygghet og forutsigbarhet. Det har gitt uttelling, vi har fått gjennomslag for:
- Ekstra utbetaling av kostnadsøkningen i 2021 og 2022, så raskt som mulig etter at jordbruksoppgjøret er vedtatt i Stortinget. Det har landbruks- og matminister Sandra Borch forpliktet seg til.
- Egen strømordning for landbruket.
– Vi har fått til gode ordninger med strømpakka og tidlig utbetaling av kompensasjon for den ekstraordinære kostnadsveksten. Vi ser likevel at det ikke er nok for å betale gjødselregningene, det er kritisk før våronna, sier Bjørn Gimming.
Det er de effektive og målretta ordningene som har vist seg avgjørende i den ekstraordinære situasjonen landbruket og bonden står i. Det ville vi ikke fått til på samme måte gjennom en ny runde med tilleggsforhandlinger.
– Bondelaget ønsker derfor ikke å sette i gang en bred prosess med tilleggsforhandlinger nå. Nå vil Bondelaget bruke all kraft for å få best mulig resultat for bonden i vårens jordbruksforhandlinger, sier Bjørn Gimming, og understreker at kostnadene må kompenseres før vi kan snakke om å tette inntektsgapet slik at bonden kan oppnå inntekt på nivå med andre.
Les brevet til Bonde- og Småbrukarlaget her
Bonde- og Småbrukarlaget er skuffet
– Vi er skuffet over at Bondelaget ikke vil være med på en totalvurdering av kostnadsbildet. Vi mener tilleggsforhandlinger – vår risikoavlastning i Hovedavtalen – er det beste alternativet for at jordbruket sammen med staten kan finne løsninger i en så spesiell situasjon som vi har nå, med kostnadsøkning på alle innsatsfaktorer. Derfor inviterte vi for 14 dager siden Norges Bondelag til å sammen kunne se på løsninger i en helhet. Det har de avvist i dag, sier leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag, Kjersti Hoff.
– Vi får alvorlige bekymringsmeldinger fra hele landet. Bønder sliter med å betale regningene. Det haster med kompensasjon for de ekstraordinære kostnadsøkningene, fortsetter Hoff.
Foreløpig kostnadsstøtte ikke nok
Høsten 2021 fikk jordbruket bevilget 754 millioner gjennom tilleggsforhandlinger etter kostnadsvekst på bygningsmaterialer og handelsgjødsel. I januar ble det klart at regjeringas strømstøtteordning også ville gjelde gårdsbruk.
Hoff er glad for regjeringens strømstøtteordning.
– Strømpakken tar noe av kostnaden for mange. Det var nødvendig i den alvorlige situasjonen vi står i nå.
– Men det er ikke nok. Det er en enorm kostnadsvekst på en rekke innsatsfaktorer, ikke bare strøm. Plast, diesel, kraftfôr, bygningsmaterialer, tjenester og gjødsel er bare noen av utgiftene.
– Prisveksten på gjødsel er en av utfordringene. Mange bønder står nå i en situasjon hvor de ikke har råd til å kjøpe inn gjødsel, eller hvor mengden gjødsel må reduseres drastisk. Det vil gå ut over sjølforsyninga vår, fortsetter Hoff.
Jobber for kostnadsdekning
– Tilleggsforhandlinger hadde vært den beste løsningen for å takle kostnadsveksten nå. Da kunne vi sett på jordbruket i sin helhet og blant annet inkludert priser, sier Hoff.
NBS har også jobbet parallelt for å finne alternative tiltak, ettersom Bondelagets svar har latt vente på seg samtidig som jordbruket er i en svært prekær situasjon.
– Jeg beklager veldig overfor alle de fortvilte bøndene at Bondelaget nå legger tilleggsforhandlinger på hylla. Norsk Bonde- og Småbrukarlag har sett på flere virkemidler for kostnadsdekning som kunne blitt bruk gjennom tilleggsforhandlinger. Vi er svært opptatt av bondens lønnsomhet og økonomi. Derfor er det viktig å avklare gjødselsituasjonen og kompensasjon for å unngå konkurser og sikre årets vekstsesong.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag utforsker flere løsninger for kostnadsdekning. Kostnadsdekning for høsten 2021 og våren 2022 skal utbetales i inneværende år, og vi forventer at dette blir senest i juli/august.
– Vårens jordbruksforhandlinger må foregå i to løp. Vi er nødt til å kompensere for kostnadsveksten før vi kan starte forhandlinger om inntekt i 2023, avslutter Hoff.
Kilde: Norges Bondelag og pressemelding fra Norsk Bonde- og Småbrukarlag.