Fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag varsler fortsatt kamp for økte inntekter, og går allerede nå ut med konkrete krav for jordbruksoppgjøret i 2022. Samtidig vil de ha en grundig gjennomgang av inntektsberegningen.
Her er uttalelsen fra fylkesledermøtet i går:
Situasjonen for norsk jordbruk er alvorlig. Fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag vil derfor allerede nå signalisere en gjentakelse av årets inntektskrav og krav om inntektsutjevning til andre lønnsmottakere.
Gjennom Bondeopprøret på Facebook har vi denne våren blitt vitne til at mange bønder har funnet en kanal for å uttrykke sin frustrasjon og fortvilelse.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har lenge forsøkt å påpeke at jordbrukspolitikken er på feil kurs.
For samfunnet betyr dette at jordbruket i svært liten grad klarer å levere på målsettingene satt av Stortinget.
For den enkelte bonde betyr det lengre arbeidsdager, lavere inntekt og arbeid utenom bruket for å finansiere de aller mest nødvendige investeringene.
Norsk Bonde- og Småbrukarlag har gjentatte ganger ropt varsko og påpekt behovet for en ny retning for landbrukspolitikken!
Vårt moderate krav til årets forhandlinger var et reelt inntektsløft på 50 000 kr for den enkelte bonde, samt en opptrappingsplan over fem år for å tette gapet til andre grupper
Fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag tar situasjonen på alvor. For å rydde bort enhver tvil og eventuell diskusjon om utgangsposisjoner, vil vi derfor allerede nå signalisere at vi kommer til å gjenta årets inntektskrav og kravet om inntektsutjevning ved neste års forhandlinger. Men nå vil vårt innspill til forhandlingene i 2022 være et krav om et inntektsløft på 70 000 kr for 2023 og en opptrappingsplan som innebærer inntektsutjevning innen utgangen av Stortingsperioden fram til 2025.
Samtidig krever fylkesledermøtet i Norsk Bonde- og Småbrukarlag at det blir gjennomført en grundig gjennomgang av alle relevante problemstillinger rundt beregninga av inntektene i næringa. Det er i alle parters interesse at beregningsgrunnlaget er så realistisk som absolutt mulig. Leiekostnader, kapitalavkastning og skille mellom vederlag til egenkapital og vederlag til arbeid er noen elementer som er så viktige at vi vanskelig kan se hvordan jordbruket kan gå i nye forhandlinger før dette er tatt hensyn til i beregningsgrunnlaget.
Vi kan ikke på noen måte få understreke sterkt nok hvor alvorlig den økonomiske situasjonen i store deler av jordbruket er.
Stortinget vedtar norsk jordbrukspolitikk og det er derfor bare Stortinget som kan og må gjøre endringer som fører til en positiv inntektsutvikling i næringa. Bare slik kan vi bevare alle arbeidsplassene i og i tilknytning til jordbruket. Bare slik kan vi få til et effektivt jordvern, og bare slik kan vi sikre nok, trygg mat til befolkningen i framtida.
Kilde: Pressemelding fra NBS
