Prognose: God balanse for kjøtt, økende eggoverskudd

I dagens ferske prognose skriver Nortura at det ser ut til å bli god balanse i kjøttmarkedet i år. For egg ser det ut til å bli et overskudd.

Her er hele prognosen fra Nortura

Koronarestriksjonene ble fjernet fra midten av februar. Grensehandelen og reiseaktivitet antas å ta seg gradvis opp igjen. Sammenlignet med prognosen fra januar er salget av storfe og svin noe nedjustert i 1. tertial 2022. Det prognoseres noe økende overskudd av egg.

 *) Reguleringslageret ved starten på året inngår ikke i markedsbalansen for 2022.

1. For storfe SACU-import på 4 756 tonn storfekjøtt m/ben. WTO-kvote på 1 084 tonn, EU-kvote på 2 500 tonn og GSP-kvote på 665 tonn biffer og fileter (omregnet til storfekjøtt m/ben). 
2. Importen inkluderer WTO-kvote på 206 tonn og 400 tonn fra Island.
3. Import på 200 tonn fra Island
4. Spekk på 750 tonn, EU-kvote på 900 tonn og kvote på 150 tonn fra Storbritannia. 
5. Forutsetter i prognosen en import på 500 tonn egg.

Gris

Prognosen viser nå et markedsunderskudd på 1 800 tonn i 1. tertial. For året 2022 som helhet ventes det en underdekning på om lag 800 tonn svinekjøtt. Importkvotene for fersk helslakt og ribbe forutsettes å komme inn. I tillegg til kvotene dekkes underdekningen i 1. tertial opp av annen import.   

Slaktegrisvektene holder seg fortsatt relativt høye, og forutsettes i prognosen å holde seg på om lag samme nivå i hele 2022. Sammen med en mindre nedgang i bedekningene og fortsatt effektivitetsøkning gir dette om lag uendrede prognoserte tilførsler fra 2021.   

Det innenlandske salget av svinekjøtt forutsettes å gå gradvis tilbake til om lag nivået før pandemien.  

Storfe

Tilførslene ventes å øke med ytterligere 3 prosent i 2022. Det forventes fortsatt at en større andel av dyrene framfôres til tyngre slakt. Økt mordyrbestand gir flere kviger og okser til slakt. Det ventes også flere melkekyr til slakt i 2022 som øker tilgangen av norskprodusert storfekjøtt.

Salget av helslakt av storfe ventes i likhet med gris å gå tilbake fra 2021. Det prognoseres en underdekning av norskprodusert storfekjøtt og importkvoter på om lag 2 000 tonn for året som helhet. Underdekningen i 1. tertial dekkes opp av et reguleringslager på om lag 350 tonn ved starten på året samt importkvoter og annen import.

Ammekutallet har økt med om lag 12 000 de siste 2 årene til om lag 112 000 pr. 1. oktober 2021. Antall melkekyr ventes å gå tilbake i 2022, og det prognoseres også en nedgang i den samlede mordyrbestanden. Framtidig kumelkbehov og utviklingen i melkemengde per ku avgjør i stor grad hvor mye kjøtt som kommer fra melkesektoren.

Lam

For året 2022 sett under ett ventes det fortsatt i realiteten om lag markedsbalanse av lam, inkludert inntak av WTO-kvoten på 206 tonn og import fra Island på 400 tonn. Resten av Islandskvoten på til sammen 600 tonn, forventes å bli benyttet på sauekjøtt. Det prognoseres et reguleringslager av lam på om lag 700 tonn ved utgangen av året.

Reguleringslageret av lam etter slaktesesongen 2021 ble solgt ut før årsskiftet, men kvantumet blir ikke omsatt i sluttmarkedet før i inneværende år. Dette trekker likevel indeksen for salget av helt slakt noe ned i 2022.

Det er beregnet en nedgang i mordyrbestanden på om lag 1 prosent pr. 1 mars 2022. Dagens sauebestand synes nå å være på et riktig nivå.  

Egg

Tilførslene av egg øker noe mer enn sist prognosert. Sammen med litt lavere prognosert salg medfører dette en økende overdekning. Overdekningen før tiltak er prognosert til om lag 2 000 tonn. Vel 400 tonn av overskuddet er allerede avtalt tatt ut før påske gjennom førtidsslakting. Prognosen viser at det blir behov for ytterligere førtidsslakting.

Tilførslene prognoseres å øke med nesten 3 prosent, mens samlet salg av egg til dagligvare og industri forventes å bli om lag uendret i 2022. Prognosene viser at det ikke er rom for økt produksjon av egg.