Landbruk24 har mottatt et innlegg fra en frustrert styreleder i Nortura Trine Hasvang Vaag. Her er innlegget i sin helhet.
Norturas kamp for å endre PGE og kyllingprisene etter vanvittige prisoppganger på innsatsfaktorer er velkjent. I jordbruksoppgjøret ba vi i tillegg om en permanent nødventil – muligheten til å justere PGE ekstraordinært ved kraftige markedsforstyrrelser. Vi så hva som ville komme, Regjeringen lukket øynene.
Jeg advarte da, og jeg gjør det igjen: Det kan ikke være slik at bonden skal måtte være bank for resten av samfunnet ved at hun ikke får mulighet til å flytte kostnadsveksten ut i markedet.
Nå er vi her igjen. Denne gangen er det ikke fôr og gjødsel. Vi står midt i strømkrisa uten virkemidler. Regjeringen avviste kravet om mulighet til å justere PGE ved ekstraordinære endringer i prisen på innsatsfaktorer blankt.
Jeg er skuffet over at en Regjering, utgått fra mitt eget parti, ikke evnet å se problemet den gang. Jeg er enda mer skuffet at de ikke evner å gjøre noe med den krisen vi står midt oppe i nå.
I dag måtte jeg gjøre noe jeg misliker stort, øke slaktekostnaden til bonden som følg av de vanvittige strømkostnadene slakteriene nå må betale.
Jeg vet veldig godt hvor pressa mange bønder er når alle kostnader øker dag for dag. I Nortura er økningen i strømkostnad så langt i år mer en dobbelt så høy som overskuddet i fjor. Bare sist uke måtte vi øke årsprognosen for strøm med 85 millioner kroner. Uken før økte den med 60 millioner kroner.
Vårt beste anslag viser at strømregning i år kommer til å bli 600 millioner kroner. Prisene endrer seg så raskt at vi ikke engang selv, tror på prognosene vi får og regnestykkene vi lager.
Prisene stiger for hver uke og nå advarer eksperter at strømmen kommer til å gå opp fra dagens 735 øre per kilowatt, til å koste 2000 øre i vinter.
For bonden rammer strømkrisa dobbelt – først direkte som følge av økte energikostnader på gården, dernest blir bonden rammet fordi strømregningen til slakteriene løper løpsk.
Vi har jobbet via NHO med dette over lengre tid, men fra Regjeringens side blir vi møtt med at markedet må ordne opp. I vår virkelighet, landbruk og matindustri, kan ikke markedet ordne opp uten at bøndene og industrien må opptre som bank for staten. I vårt marked er det nemlig slik at industrien forhandler priser to ganger i året. Videreføring av økte kostnader gjøres etterskuddsvis. Det samme gjelder for bonden. Råvarepriser settes også to ganger i året, 1. februar og 1. juli. Også her er det bonden som opptrer som bank for samfunnet.
Systemet er ikke rigget for krisetider som vi er inne i. Prisfastsettelses- og forhandlingssystemene er godværsystemer, laget for gode tider med forutsigbar inflasjon.
Jeg er skuffet over mitt eget parti, og den regjeringen næringen vår var så håpefull til da den ble valgt. Hvor er handlekraften? Hvor er løftene om en ny tid og en ny politikk?
Jeg gremmes over at vi blir tvunget til å bruke markedskreftene mot bondens gård og selskap, men frarøves muligheten til å bruke markedet til å fordele kostnaden på de andre aktørene i matvarekjeden – handelen og forbrukerne.
Det er rett og slett ikke godt nok. Behovet for mat i verden er større en noen gang, med krig, tørke og sult- da må vi sørge for at den norske bonden ikke må gi opp matproduksjon fordi økonomien er for dårlig.
Situasjonen er kritisk. Vi har ventet og vurdert lenge nok. Nå må Regjeringen handle før de står overfor et enda mer alvorlig samfunnsproblem!
Senterpartiet, hvor er du?