Regjeringen har i dag sendt over til Stortinget en lovproposisjon om endring i jordloven § 11 andre ledd. Endringen innebærer en utvidelse av hjemmelsgrunnlaget, slik at det kan gis regler om nydyrking i forskrift som er begrunnet ut fra behovet for å redusere utslipp av klimagasser. Lovendringen gjør det mulig å innarbeide et forbud mot nydyrking av myr i nydyrkingsforskriften.
Lovproposisjonen er en oppfølging av blant annet klimaforliket i Stortinget i 2012, og Stortingets budsjettvedtak i 2017 om at det blir fremmet et forslag om forbud mot nydyrking av myr. Proposisjonen er basert på høringsforslaget fra høsten 2017 om endringer i jordloven og nydyrkingsforskriften.
Endringen i nydyrkingsforskriften vil i hovedsak gå ut på å innføre et forbud mot nydyrking av myr med en snever dispensasjonsadgang. For at endringen i forskriften skal kunne skje må lovproposisjonen vedtas av Stortinget, og et slikt forbud kan da tidligst tre i kraft samtidig med ikrafttredelsen av lovendringen.
Regjeringen foreslår at § 11 i jordloven skal ha følgende ordlyd:
“11 andre ledd skal lyde:
For å unngå skade på natur- og kulturlandskap eller for å redusere utslepp av klimagassar, kan departementet gi føresegner for nydyrking. I føresegnene kan det fastsetjast forbod mot nydyrking og at nydyrking berre kan skje i samsvar med ein plan godkjend av departementet.”
Dipensasjoner
Departementet åpner for dispensasjoner på strenge vilkår.
Dispensasjon til å dyrke myr vil bare kunne gis dersom myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter.
Dispensasjon vil videre bare kunne gis i «særlige tilfeller», og dispensasjonsvurderingen som skal foretas av kommunen vil knyttes opp mot søkers behov for å opprettholde driftsgrunnlaget. Det kan for eksempel være aktuelt å gi dispensasjon hvor eieren mister andre produksjonsarealer på grunn av utbygging, samferdselstiltak eller lignende. Det kan også være aktuelt å gi dispensasjon i de tilfellene hvor grunneierens tilgang til leiejord bortfaller, slik at grunneieren må dyrke myr for å kunne opprettholde driften.
Behovet for å opprettholde driftsgrunnlaget må i tillegg tilsi at både hensynet til natur- og kulturlandskapsverdiene og hensynet til klima må vike.
Dispensasjonsadgangen må også bygge på vurderinger knyttet til myrarealets størrelse, og om det er mulig å ta i bruk dokumenterte klimagassreduserende dyrkingsmetoder.
Departementet mener videre at det er søkeren som må dokumentere at det omsøkte tiltaket er av vesentlig betydning for å opprettholde drifta. I tillegg må søkeren dokumentere at det omsøkte myrarealet har en gjennomsnittsdybde på under 1 meter.
Bondelaget: Manglende faglig grunnlag
– Det er stor usikkerhet om klimaeffekten av regjeringas forslag, mens konsekvensene for norsk matproduksjon og beredskap er store, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.
– Grunnlaget for forslaget om forbud er altfor svakt til at Stortinget kan fatte en så alvorlig beslutning som et totalforbud mot nydyrking. Usikkerheten om omfang og klimaeffekt er stor. Næringa må forvente en helt annen kvalitet og sikkerhet i det faglige grunnlaget når konsekvensene av et totalforbud blir så store, understreker Lars Petter Bartnes.
– Bonden er opptatt av å gjøre gode klimatiltak, men forslag til klimatiltak må være kunnskapsbaserte slik at de treffer riktig. Det er ikke tilfelle her. Forslaget tar heller ikke innover seg ny kunnskap om hvordan myra kan dyrkes på en klimasmart måte. Dette vitner om at forslaget er like mye politisk begrunnet som det er faglig, sier Bartnes.
– Vi reagerer også kraftig på at lovforslaget innebærer en sterk begrensning av råderetten over areal, uten at den samfunnsmessige effekten er sannsynliggjort. Forbudet vil gi sterke begrensninger i drifta av gården for svært mange, sier Bartnes.
Ber Stortinget avvise saken
I lovforslaget hevdes det at et forbud mot nydyrking av myr kun vil berøre bønder i 12 av landets 422 kommuner.
– Hele 35 prosent av den udyrka matjorda vår er myr. Da sier det seg selv at flere enn 12 kommuner blir negativt berørt. Totalforbudet vil også ramme svært ulikt geografisk, og svekke utviklingsmulighetene for enkeltbønder og regioner betydelig. Jeg forventer at Stortinget avviser saken inntil den er tilstrekkelig utredet, sier Lars Petter Bartnes.
