Hvis noen hadde spurt meg i formiddag om muligheten for at det skal bli enighet om en jordbruksavtale i år, ville jeg sagt at det var tilnærmet umulig. Men etter å ha sett jordbrukets krav i dag, vil jeg si at det er helt åpent. For dagens krav var betydelig lavere enn forventet, og det viser at faglaga virkelig ønsker å forhandle med sikte på å komme fram til en avtale, uten at Stortinget trenger å gripe inn.
Kravet legger sjølsagt opp til å redusere inntektsgapet, slik Stortinget slo fast i behandlingen av jordbruksmeldingen i fjor. Gapet reduseres bare med 6000 kroner hvis kravet innfris i sin helhet, og da ser man helt bort i fra at beregningene fra Budsjettnemnda viser inntektsnedgang både i 2017 og 2018. Så vil Staten helt sikkert peke på at inntektsmulighetene ved markedsbalanse er betydelig større enn faglaga har tatt inn beregningene.
Hvis en skal følge opp Stortingets mål om å redusere inntektsgapet, men samtidig ta hensyn til at overproduksjon er jordbrukets ansvar i sin helhet, blir den absolutte smertegrensen for jordbruket ca. 13 500 kr pr. årsverk. Det vil kreve en ramme på ca 1 200 millioner kroner, og det er nesten utenkelig at faglaga kan godta noe mindre enn det.
Hvis en ser litt nærmere på de enkelte produksjonene er det store forskjeller i hva som kreves. Melkeprodusentene og grøntprodusentene har størst grunn til å være fornøyd. Spesielt små og mellomstore melkeprodusenter blir prioritert, her har Småbrukarlaget fått fullt gjennomslag for sitt krav. Sjøl om en skal ta referansebruksberegningene med opp til flere klyper salt, ligger det an til inntektsnedgang for både grisebønder, fjørfebønder og sauebønder om kravet blir innfridd. Det er uansett årsak krevende for spesielt Bondelaget å legge fram et krav som fører til inntektsnedgang for mange medlemmer. Men dette er et klart signal om at overproduksjon er uhyre kostbart for bonden.
