Kjøttdisk
Illustrasjonsfoto. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

​Importert kjøtt – vet forbrukerne hva de velger?

9. april 2021

Kjøtt importeres fra godkjente slakterier, men slakterigodkjenningen omhandler ikke hvordan kjøttet er produsert. Det som er et stort tankekors, er at mye av det importerte kjøttet er produsert under forhold som bryter med norsk lov. Hvis norske svineprodusenter hadde drevet slik, ville de blitt politianmeldt. Det skriver Peer Ola Hofmo, overveterinær Norsvin SA i dette innlegget.

De siste ukene har det vært stort fokus på importert kjøtt som har blitt trukket tilbake på grunn av at det inneholder salmonellabakterien. Det er imidlertid andre forhold rundt produksjon av svinekjøtt som også burde få oppmerksomhet. Nortura totalmarked, som er markedsregulator, anslår at det framover må importers rundt 2,5 – 3,0 millioner kilo kjøtt hvert år.

Norge har, som eneste land i verden, krav om at hanngriser skal kastreres av veterinær. Det skal brukes lokalbedøvelse og langtidsvirkende smertestillende legemiddel. I de aller fleste andre land blir hanngrisene kastrert av bonden uten bruk av bedøvelse.

Halekupering, det at bonden klipper av den ytterste delen av halen til alle griser like etter fødsel, har vært forbudt i Norge i mange ti-år. I andre land kuperes halen på de fleste grisene for å hindre halebiting. I Norge jobber vi i stedet med å endre grisens levemiljø for å forebygge halebiting.

I Norge er det krav til mye rotemateriale og bruk av strø (ofte sagflis) i bingene. Dette er ofte fraværende i mange utenlandske grisehus, hvor grisene går i binger med fullspaltegulv eller hvor hele gulvet består av perforert plast. Da kan man ikke bruke strø. I Norge er det krav om at det skal være tett gulv på liggeplassen.

I år 2000 ble det i Norge påbudt at alle purker skulle gå løse i hele drektighetstiden. Såkalt fiksering, hvor purkene ikke kan snu seg, ble forbudt. Senere ble det presisert at purkene også skal gå løse i fødebingen, sammen med smågrisene sine. Dette er ikke vanlig i andre land, hvor purkene stort sett fikseres både i fødebingen og i de tre-fire første ukene etter avvenning og bedekning.

I tillegg til dette er arealkravet i EU 85 % av det norske arealkravet for griser som veier mellom 20 og 30 kilo, mens for griser som veier mellom 80 og 110 kilo er det 80 % av det norske arealkravet.

En norsk bonde som kastrerer griser uten lokalbedøvelse og langtidsvirkende smertestillende vil bli politianmeldt. Det samme dersom han kuperer halene på grisene. Også systematisk fiksering av purker vil kunne føre til politianmeldelse. Likevel importeres kjøtt produsert under slike forhold.

Mange mener at man må merke importert kjøtt tydeligere. Men uansett hvor store bokstaver man bruker, om emballasjen er forskjellig eller om det merkes med EU-flagg, hjelper det lite hvis forbrukeren ikke kjenner de faktiske produksjonsforholdene.

Er norske landbruksmyndigheter og forbrukermyndigheter komfortable med at det importeres kjøtt som er produsert under forhold som bryter med norsk lov uten at dette opplyses om på emballasjen?

Er importørene og kjedene komfortable med at det importeres kjøtt som er produsert under forhold som bryter med norsk lov uten at dette opplyses om på emballasjen?

Etter min mening må Norge basere sin import av svinekjøtt fra land, eller produksjoner, som har tilnærmet samme krav til dyrevelferd som norske produsenter har. De landene som ligger nærmest oss er Sverige, Finland og Sveits. Hvem tar ansvaret?

 

Kilde: Pressemelding fra Norsvin